tirsdag 21. oktober 2008

Mads Eriksen: Mperiet slår tilbake


Dette er bok nummer to fra tegneserieskaperen Mads Eriksen. Den første boka ”M – de første årene” ble utgitt i 2007 og oppfølgeren fortsetter med morsomme og underholdende striper. Stripene handler om forfatteren selv og hans hverdag med Madammen og kompiser. Denne hverdagen er fylt med artige situasjoner og ofte er de spekket med ulike film/tv referanser. Det er faktisk mange av stripene i M som trenger nærmere forklaring og det har blitt dannet et diskusjonsforum for nettopp dette. Forskjellige lesere sender inn forespørsler på de tegneseriestripene de ikke forstår og får svar: Den store "Eg forstår ikkje stripa"-tråden

"Mperiet slår tilbake" anbefales til store og små.

Tore Renberg: Charlotte Isabel Hansen



Jarle Klepp, som vi kjenner fra bøkene Mannen som elsket Yngve og Kompani Orheim, er blitt 25 år og student i Bergen. Året er 1997, og en dag får han brev fra politiet om at han er far til en 7 år gammel jente som bor i Skien. ”Var han, Jarle Klepp, far? Til et barn? …Nei, det kan ikke stemme”. Men visst stemmer det, og 6. september 1997 er Jarle på vei til flyplassen for å hente Charlotte Isabel Hansen som skal bo hos han en uke mens moren er i Syden. Hvordan skal den selvopptatte hovedfagsstudenten i litteraturvitenskap takle dette?

Morsom og underholdende, og selv om jeg ikke synes den var like vellykket som de to første bøkene om Jarle, anbefaler jeg den gjerne.

Se omtale og videosnutt på Bokklubbens side

fredag 10. oktober 2008

Birgitte Gjestvang og Marit Slagsvold: Ung sorg - 14 unge om døden og livet videre


NRK – journalist Birgitte Gjestvang og sosiolog Marit Slagsvold har samlet 14 unge mennesker som forteller sin historie om det å miste noen i familien på grunn av forskjellige årsaker slik som sykdom, ulykke eller selvmord. Det være seg mor, far, søster eller bror. De forteller om sin sorg og håper at de med denne boka kan hjelpe andre som havner i lignende situasjoner som seg selv.

De 14 unge menneskene blir intervjuet hver for seg og forteller sin historie. Om tiden før ulykken, sykdommen eller selvmordet og tiden etterpå og hvordan de fungerer etter det som har skjedd. Disse intervjuene er sterke og viser at sorg er forskjellig og foranderlig. Det viktigste for dem er å finne sin måte å bearbeide sorgen på. Noen syns det å snakke med psykolog er til stor hjelp, eller delta i sorggrupper med andre som har opplevd et lignende tap. Ellers så er det flere eksempler på hvordan ungdommene blir tatt i mot på skolen etter et tap i familien og her er det store forskjeller.

Jeg vil anbefale boken for alle som har med ungdom å gjøre, spesielt i skolesammenheng. Man får et innblikk i hvor forskjellig de unge takler sin sorg på. Noen vil prate om det, andre vil helst være i fred – noen vil gå til graven, andre spille fotball og det viktigste poenget er at det ikke bare er en måte å sørge på. Man sørger på forskjellige måter.

onsdag 8. oktober 2008

Åsa Linderborg: Meg eier ingen

En selvbiografisk roman om Åsas oppvekst i Västerås på 70 tallet. Moren flytter sammen med en annen mann da Åsa er 3 år, og hun vokser opp hos faren sin, og når hun siden spør moren om hvorfor hun ikke tok Åsa med seg, svarer hun alltid at ” hun syntes så synd på pappa at hun ga ham det fineste hun hadde”.
Pappa er herder på metallverket, en hjørnestensbedrift hvor også resten av familen hans arbeider. Men pappa drikker, og kosthold og hygiene blir det så som så med. Sengetøy bruker de ikke, og på badet er det ikke såpe, shampo og tannbørster som hos andre folk., og Åsa må gjerne spise gotterier til kvelds. Og når faren må ekstra tidlig på jobb, blir Åsa satt av utenfor barnehagen lenge før den åpner. Åsa har snille tanter og besteforeldre som tar vare på henne når pappa er for full, og hun er også hos moren og hennes nye mann annenhver helg og i feriene, men det hører vi lite om , for det handler om Åsa og pappa og deres forhold til hverandre.
Følelsene til Åsa svinger, og selv om hun er veldig glad i faren, begynner hun å skamme seg mer og mer over ham når hun kommer i tenårene. Og 14 år gammel flytter hun til moren sin.

”Min barndom var absolutt annerledes, men det var ikke bare hans skyld. Jeg ville uansett ikke ha byttet den med noen andre.”

En varm og usentimental bok om en datters kjærlighet til sin alkoholiserte far .

Se intervju med forfatteren på NRK Store studio.

Victoria Hislop: Øya


Alexis Fielding , bosatt i London, reiser til Kreta for å finne ut hva som egentlig skjedde med moren og hennes familie, en historie som har vært holdt hemmelig for Alexis under oppveksten. Da hun ankommer den lille landsbyen hvor moren vokste opp, oppdager hun øya Spinalónga rett utenfor. På denne øya var i det i mange år en stor leprakoloni, et samfunn for spedalske. Og gjennom samtaler med morens gamle venninne rulles historien opp for Alexis.

En gripende familefortelling om sykdom og død, kjærlighet og svik.